11. mai 2007

Var det "opptøyar" i Estland i 1991?

Fleire har i det siste gjort meg merksam på norskspråklege kjelder som seier at opptøya i Tallinn den 26. og 27. april i år var "dei verste sidan 1991".

Først og fremst: Det stemmer nok heilt sikkert at hendingane den seinare tida var skilsetjande og at situasjonen ikkje har vore så spent i Estland sidan landet vann att sjølvstendet for snart 16 år sidan.

Det er derimot ikkje presist å nytte ordet opptøyar om det som hendte den gongen. Lat oss kikke på korleis nynorsk- og bokmålsordboka definere opptøyar/opptøyer:
Nynorskordboka: bråk, (gate)uro, oppstyr der store menneskemengder er med
Bokmålsordboka: uroligheter, voldsomheter av en menneskemengde. raseo-

Desse definisjonane passar på ingen måte som ei skildring av det som kjenneteikna omveltninga då Estland fekk att sjølvstendet. Det som kjenneteikna brytningtida tidleg på 1990-talet var nettopp ein fredeleg "folkerevolusjon" heilt utan valdsbruk. Det er dette som har gått inn i historia som "den syngjande revolusjonen".

1 kommentar:

Jostein Langmyr sa...

Fint med en språklig klargjøring. Det er forskjell på opptøyer og f.eks. uro. Den uroen og spenningen som fantes i Estland 1991 var skapt av Moskva som satte inn militære styrker for å undertvinge esterne.
Også denne gangen har Moskva - i det minste delvis - stått bak hendelsene. Nå med andre midler, som kanskje er minst like skremmende. Det som går for seg i Russland minner bare så altfor sterkt om Tyskland under Hitler.
Det beundringsverdige ved esterne i 1991 var nettopp at de vant friheten med sang og sindighet. Den estiske handlemåten kan ikke sammenliknes med den organiserte vandalismen vi var vitne til i slutten av april.