7. mai 2007

Integrasjon er vanskeleg. Men er språktesten for vanskeleg?

Klassekampen skriv om at det framleis er spent i Estland og at folket er djupt splitta. Det er det nok diverre mykje sant i. Det er eit problem at estarane og russarane no klarare skiljer seg i to leirar - estarane fylkar seg bak statsminister Andrus Ansip og den høgredominerte koalisjonsregjeringa hans og dei russiskstemde bak Edgar Savisaar med det sentrumspopulistiske Senterpartiet han er "eigar" av.

At Estland skal få jobbe hardt med integrasjonen, det er det vel lite tvil om. Men det er så lett å kome med påstandar om språkeksamenane er for vanskelege. Det som ein då ikkje gjerne nemner er at det er tre nivå på desse eksamenane -- byrjarnivå, mellomnivå og høgare nivå. Den som vil kan sjølvsagt sikte inn på høgare nivå, og det er sanneleg ikkje lett. Men for å få statsborgarskap er det berre byrjarnivå som krevst. Og kva byrjarnivået tyder det treng ein ikkje å kunne estisk for å finne ut av. Det er nemleg standard i Europa og definert gjennom språkmappa.

At det ikkje er enkelt å skulle lære seg eit nytt språk, sjølv på byrjarnivå, det er nok sant. Men skal du fungere i eit samfunn der et er majoritetsspråket, er det faktisk heilt naudsynt. Skulle språkeksamen gjerast noko enklare enn byrjarnivå, då kunne han like godt avskaffast, for då er det knapt nokon nytte av kunnskapane.



Estarane har heilt klart eit stort ansvar som majoritet i det nye Estland. Men russarane har òg eit ansvar -- eit ansvar for å gjere det beste ut av sin nye posisjon som minoritetsfolk, i staden for å tvihalde på draumen om den tida då russisk var det store, internasjonale språket, medan estisk var for morsmålsbrukarar og elles andre spesielt interesserte.

Som nordmann tenkjer du kanskje at det ovanståande er nasjonalistiske tonar som stamamr frå litt overspente estarar med ein bakrus etter mange år med undertrykking.
Eg kan forsikre dykk om at eg lenge tenkte det same. Men haldningane til estisk språk som eg skildra og som dominerer hos ganske store delar den russiske minoriteten er nok høgst reelle. Det er ein vanskeleg røyndom som estarar må leve med, medan nordmenn og andre i Vest-Europa kan site på god avstand og kommentere.

Det er ikkje alle estarar som er samde om kva som er den beste måten å takle utfordringa på. Og Gud skje lov for det, for utan eit slikt mangfald av meiningar ville det vel vere vanskeleg å tru at Estland er eit reelt demokrati. Men det alle estarar veit, det er at haldningar som ikkje er foreinlege med å skulle verne om det estiske språket i det einaste landet det blir tala, faktisk er ein realitet blant store grupper av russisktalande. Dei russisktalande har sine rettar, både som enkeltpersonar og som minoritetar, men dei har ikkje sitt eige kulturspråk å halde oppe. Dei treng ikkje å ha institusjonar og system som skal hindre russisk i å døy ut. Det er det nemleg ingen fare for.

Nett no er det ingen fare for det med estisk heller. Men vi lyt forstå at det ikkje er så lenge sidan det var det.

Ingen kommentarer: