28. sep. 2007

Bør Estland ha fleire offisielle språk?

FNs spesialrapportør for rasisme har nett vore på offisiell vitjing i Estland. Spesialrapportøren Doudou Diene gjer heilt sikkert eit viktig arbeid når han reiser rundt til ulike land og vurderer tilstanden med omsyn til ulike former for rasisme og diskriminering.

I Estland kan det likevel verke som spesialrapportøren ikkje ser at det prinsipielle nokre gonger kan verke feil veg. Han gjer nemleg framlegg om at Estland, som har i underkant av 30% russiskspråklege innbyggjarar, burde hatt to offisielle språk: estisk og russisk.

Det er ingen som vil at russarar i Estland skal oppleve å bli diskriminerte, men faktum er at dei er ei innvandrargruppe, ikkje ein nasjonal minoritet i vanleg forstand. Det vil seie at utfordringa er integrasjon, ikkje "urfolksrettar".

Vidare kan det verke som om spesialrapportøren ikkje ser at det i tilfellet Estland ikkje er umogleg at russisk som likestilt med nasjonalspråket i praksis ville føre til diskriminering av majoriteten. Det kan vere vanskeleg å forstå for den som ikkje har levd ei stund i Estland, men det er faktisk slik at offisiell status til verdsspråket russisk ville føre til at estarar i praksis ikkje lenger ville ha rett til å få ordna ting på estisk i sitt eige heimland. Det er eit spørsmål om mentalitet og om ei historie som framleis er altfor nær.

På 80-talet var det estiske språket i stor fare for å bli fullstendig fortrengd av russisk . Takka vere sjølvstendet er det ikkje slik no -- det er i alle fall ikkje russisk som nett no trugar med å ta over. På den andre sida er det neppe nokon som vil påstå at det russiske språket på nokon måte skulle vere utsett for utryddingfare.

Men dette tyder ikkje at faren for estisk ikkje kan gjenoppstå. Vonleg kjem det ei tid då ein offisiell status til russisk ikkje ville setje det estiske språksamfunnet i fare. Men den tida er faktisk ikkje her no.

20. sep. 2007

Estland sa nei til Nord Stream

Mange austeuropeiske land har uttrykt sinne og frustrasjon over at Russland og Tyskland gjekk inn for å byggje ei rørleidning på botnen av Austersjøen -- frå Vyborg til Greifswald -- utan å snakke med eller ta omsyn til interessene til nabolanda langs leidninga. For Estland har det store spørsmålet den siste tida vore om det er aktuelt å sleppe rørleidning inn i estisk farvatn, og i dag gjorde den estiske regjeringa ei viktig prinsipiell avgjerd:
Utbyggingsselskapet Nord Stream (der russiske Gazprom eig 51%) får ikkje tillating til å gjere forundersøkingar av havbotnen i estisk farvatn. Denne avgjerda er i prinsippet uavhengig av eit seinare nei til utbygging, og mange meinte at løyve burde blitt gitt til desse forundersøkingane, slik at ein kunne få eit betre grunnlag for argumentasjon. Finske miljøstyresmakter har tidlegare vurdert prosjektet svært negativt, og undersøkingar av havbotnen i estisk farvatn ville etter alt å døme gitt same resultat. For Estland er òg tryggingspolitiske argument svært sentrale -- landet kan ikkje utan vidare akseptere at russisk marine tek til å patruljere estisk farvatn for å "forsvare" rørleidninga, slik det har vore tale om. Dessutan ville undersøkingane gitt russiske interesser mykje strategisk informasjon om estiske naturressursar.
Ein av dei som er glade for avgjerda, er partileiar (IRL) Mart Laar, som meiner at utfallet er ein siger for sunn fornuft. Leiaren for det estiske utanrikspolitiske instituttet, Andres Kasekamp, er derimot kritisk til avgjerda, og meiner Estland gav frå seg høvet til å påverke prosessen vidare. Endel Lippmaa frå det estiske vitskapskademiet, som ofte blir sitert som ein autoritet i energispørsmål, meiner på si side at avgjerda var klok og rett.
Nord Stream er tilbakehaldne med kommentarar, men tek avgjerda til etterretning. Alternativet deira er no å gå attende til den opphavelege plana, der rørleidninga går gjennom finskebukta i finsk territorialfarvatn.